Kort svar: Daglig kjøretid er normalt maks 9 timer (kan utvides til 10 timer inntil to ganger i uka), maks 56 timer per uke og maks 90 timer over to uker. Etter 4,5 timer kjøring skal det tas minst 45 minutter pause. Døgnhvilen er minst 11 timer, og ukehvilen minst 45 timer. Reglene gjelder kjøretøy og vogntog med største tillatte masse over 3,5 tonn — inklusive tilhenger eller semitrailer — og siden 1. juli 2026 også varebiler mellom 2,5 og 3,5 tonn i internasjonal transport. Fra 1. april 2027 omfattes varebilene også i norsk innenlandstransport.
| Regel | Hovedregel | Unntak/fleksibilitet |
|---|---|---|
| Daglig kjøretid | Normalt maks 9 timer | Kan utvides til 10 timer inntil 2 ganger per uke |
| Ukentlig kjøretid | Maks 56 timer | — |
| To uker samlet | Maks 90 timer | — |
| Pause | 45 min etter 4,5 timer kjøring | Kan deles i 15 + 30 min (i den rekkefølgen) |
| Døgnhvil | Minst 11 timer | Kan reduseres til 9 timer inntil 3 ganger mellom to ukehviler, eller deles i 3 + 9 timer (minst 12 timer totalt) |
| Ukehvil | Minst 45 timer, påbegynt senest etter seks 24-timersperioder fra forrige ukehvil | Kan reduseres til minst 24 timer annenhver uke, mot kompensasjon (se under) |
Dette er hovedreglene i EUs kjøre- og hviletidsforordning, som gjelder i Norge gjennom EØS. Detaljer og spesialtilfeller finner du hos Statens vegvesen — men kan du tabellen over, kan du det som gjelder de aller fleste dagene.
45-minuttersregelen høres enkel ut, men har to feller.
Den første: Pausen skal tas senest når du har kjørt 4,5 timer — ikke «cirka der». Fartsskriveren teller minuttene, og kontrolløren leser dem.
Den andre: Deler du pausen, må delene komme i riktig rekkefølge — først minst 15 minutter, så minst 30. Tar du 30 først og 15 etterpå, teller det ikke som fullført pause. Og pausen er hvile: lossing, lasting og papirarbeid i pausen nullstiller den ikke — det er annet arbeid.
Døgnhvilen på 11 timer skal tas innenfor 24 timer etter forrige hvil. Fleksibiliteten ligger i to muligheter: redusere til 9 timer (maks tre ganger mellom to ukehviler), eller dele den i to bolker på minst 3 + minst 9 timer. Merk at delt døgnhvil totalt skal være minst 12 timer — du «sparer» altså ikke tid på å dele, du kjøper fleksibilitet.
Ukehvilen på minst 45 timer skal påbegynnes senest ved utløpet av seks 24-timersperioder etter slutten av forrige ukehvil. Annenhver uke kan ukehvilen reduseres, men aldri til under 24 timer. Reduksjonen skal kompenseres: de manglende timene tas samlet, i sammenheng med en annen hvileperiode på minst ni timer, og senest før utgangen av den tredje uka etter uka med redusert hvil. Merk også: Den ordinære ukehvilen på 45 timer kan ikke tas i førerhytta. Redusert ukehvil og døgnhvil kan tas i bilen hvis den har egnet soveplass og står parkert.
Hovedregelen: godstransport med kjøretøy eller vogntog der største tillatte masse — inklusive tilhenger eller semitrailer — overstiger 3,5 tonn, samt persontransport med buss. En varebil på 3 tonn med henger kan altså være omfattet, selv om bilen alene er under grensen.
Siden 1. juli 2026 omfattes også varebiler mellom 2,5 og 3,5 tonn i internasjonal transport og kabotasje, og fra 1. april 2027 gjelder kravene slike varebiler også i norsk innenlandstransport. Er du i varebilsegmentet, har vi en egen gjennomgang av de nye reglene og unntakene.
Det finnes unntak — blant annet for visse typer egentransport og kjøring innenfor korte radiuser. Er du i tvil om din kjøring er omfattet, sjekk med Statens vegvesen før du legger planer ut fra et unntak.
Ved veikontroll skal sjåføren kunne dokumentere kjøre- og hviletiden for inneværende dag og de foregående 56 dagene — en utvidelse fra tidligere 28 dager. I praksis skjer dette via fartsskriverdata og sjåførkortet.
Brudd kan gi reaksjoner mot både sjåfør og foretak. Over tid kan gjentatte eller alvorlige brudd også få betydning for vurderingen av foretakets vandel, som er et av vilkårene for å inneha løyve. Ryddig drift og dokumentasjon er med andre ord ikke bare god butikk — det hører med til grunnlaget for retten til å drive.
Her er poenget mange overser: Kjøre- og hviletidsbrudd oppstår sjelden i bilen. De oppstår på planleggingsstadiet — når en rute legges opp med tidsvinduer som bare går opp hvis pausen «flyttes litt».
En trafikkleder som ser sjåførenes gjenstående kjøretid mens ruta legges, planlegger annerledes enn en som ser det i etterkant. Da blir hviletid ikke en overraskelse klokka 14, men en planforutsetning klokka 07. Det er her et TMS med sjåførapp gjør forskjellen i praksis: kjøretiden blir synlig der beslutningene tas — på planleggingsskjermen, ikke i bakspeilet.
Maks 4,5 timer. Deretter skal det tas en pause på minst 45 minutter, eventuelt delt i først 15 og så 30 minutter underveis i kjøreperioden.
Daglig kjøretid er normalt maks 9 timer. Inntil to ganger i uka kan den utvides til 10 timer.
Nei. Pause er hvile. Lossing, lasting, papirarbeid og annet arbeid registreres som «annet arbeid» og nullstiller ikke pausekravet.
Den ordinære ukehvilen på 45 timer kan ikke tas i førerhytta. Redusert ukehvil og døgnhvil kan tas i bilen dersom den har egnet soveplass og står stille.
Ja, delvis allerede: Siden 1. juli 2026 gjelder reglene varebiler mellom 2,5 og 3,5 tonn i internasjonal transport og kabotasje. Fra 1. april 2027 omfattes slike varebiler også i norsk innenlandstransport. Husk også at en lettere bil med henger kan være omfattet når samlet tillatt masse overstiger 3,5 tonn.
Sjåføren skal kunne vise data for inneværende dag pluss de siste 56 dagene ved veikontroll. Ved bedriftskontroll kan myndighetene gå gjennom lagrede data over lengre perioder.
Denne artikkelen bygger på regelverket slik det er beskrevet hos norske myndigheter per august 2026. For fullstendige og oppdaterte regler, se kildene direkte:
Regelverket kan endres. Ved motstrid mellom denne artikkelen og myndighetenes informasjon, er det myndighetenes informasjon som gjelder.